Oss finnmarkinger imellom...

 

Jeg har fått et spørsmål en del ganger nå..

Nå når jeg til sommeren er ferdig med 3 års skolegang.

Blir du?

Blir du i Finnmark?

 

For nå har du muligheten, pakke sekken å dra.

Få en jobb der du kan jobbe med det du har valgt å utdanne deg som,

leve i stor byen, se nye plasser, møte nye folk.

 

 

Men nei..

 

Det er noe eget med finnmarkinger, med vadsøværingene.

Byen bak gardinene men samtidig så nysgjerrige, kontakt søkende og skravlesyke.

Det du kan gå en tur til byen å møte kjent folk fra det øyeblikket du setter foten utenfor døra.

Du kan bestemme deg på minuttet for en bytur, for så i neste øyeblikket hive på deg sekken å dra til fjells i stede.

 

For alt er HER!

 

 

 

 

Noen av oss kan ganske enkelt ikke dra.

Vi har prøvd. Vi har pakket lekene å tatt flyet, fast bestemt på at nå er det over!

Nå kan vinter være vinter, lite folk og lite butikker, ferdig med det!

Men..

Når alt kommer til alt, så sitter finnmarkingen.. Vadsøværingen, godt fast.

Vi savner folket, byen, naturen.

 

 





 

 

Det er noe helt eget med når snøen har lagt seg

Og sola skinner inn gjennom vinduet,

og du hører lyden fra skuteren som kjører fra morgen til kveld.

 

 

 

Å ja vi klager over været, over den lange vinteren og de jæ..la søringene som går i tøysko fra mars ;)

Men samtidig, når snøen en sjelden gang smelter bort før påske..

Da ser du finnmarkingene som klør seg i knotten å lurer på

hva nå???

 

Og sommeren, når den endelig kommer.

Da tar vi utepils i 5 grader like greit som i 20.

Og vi bader så fort sola viser seg.

 

 

 

Hovedgrunnen til at JEG blir er enkel.

Jeg kan ikke tenke meg å ikke bo her.

Her har jeg naturen, jeg har venner og jeg har alt jeg trenger nært meg.

Og mest av alt..

Her har jeg familie  ♥

 

 

 

 

Så ja

 

Jeg blir  ♥

 

 

 

 

 

 

 

Let's talk about it!

 

 

Noe som overrasker meg

er hvor mange som vet NØYAKTIG hva jeg spiser...

 

Som kan fortelle meg at jeg er hysterisk når det kommer til sukker, jeg spiser for sunt og for lite.

 

Ennå jeg tenker at de eneste to som virkelig kan vite hvordan det står til i matveien her i huset må være Sebastian eller Zidan, som faktisk har sett hva jeg spiser i løpet av en dag :)

 

 

Jeg har også fått høre at vis man spør meg om kostråd så vil man måtte slutte med alt, for det er det jeg har gjort.

 

Mildehimmel!

 

Som ernæringsfysiolog vil ikke min jobb bestå i å gi noen råd om å spise det samme som meg.

Det vil bestå i å se hva som passer best for DEG.

Vi er alle forskjellige, vi veier forskjellig, vi er ikke like høye, vi har forskjellige aktivitets nivåer og mens noen liker å sove lenge liker noen å stå opp etter bare et par timer søvn.

Noen jobber skift, noen jobber ikke i det heletatt.

 Noen er syke og noen er friske som bare det.

 

Alt dette og mye mer spiller en kjempe viktig rolle for min jobb som ernæringsfysiolog.

Jeg skal se personen foran meg, få kunnskap om hvordan denne personen lever, hva slags mangler det måtte være på mineral og vitaminnivå og om det er underliggende sykdom.

Uti fra dette settes det så opp en individuell plan for kosthold.

 

 

Noen må kanskje spise litt mindre, noen må kanskje spiser mer.

Noen trenger mere vitamin-D, noen trenger jern.

 

Vi er forskjellige!

 

 

 

Som ernæringsfysiolog lærer du å gi råd og veiledning om kosthold. 

Du blir en viktig medspiller i jobben om å bedre befolkningens kosthold og kunnskap om ernæring og sammenhengen mellom kosthold og sykdom.

Forebygging av sykdommer ved å drive med opplysningsarbeid er også en arbeidsoppgave for ernæringsfysiolog.

 En ernæringsfysiolog kan også gi veiledning til mennesker som av forskjellige årsaker trenger særskilt kostholdsveiledning som for eksempel idrettspersoner og til personer som er friske, men trenger veiledning i kostholdet.

 

Mitt kosthold er satt sammen for å gi meg en best mulig hverdag.

Jeg her i mange år vært plaget med mage og tarm.

Har irritert tarmsyndrom og reagerer på gluten.

Dette tar jeg hensyn til.

 

 

 

Jeg spiser 5 måltider om dagen, i tillegg til mellommåltider..

Frokost, lunsj, middag, dessert, kvelds.

Hver dag til faste tider.

Jeg hopper aldri over et måltid!

Men jeg er også ganske aktiv.

Har ikke bil, så vi går overalt.

I tillegg til at jeg trener 6 dager i uken og jobber som treningsinstruktør.

 

 

 

 

 

Nei jeg spiser ikke brød, pasta eller postet.

Jeg spiser masse grønnsaker, frukt og enorme mengder meieriprodukter.

Jeg sparer godteriet til lørdager og drikker ikke noe særlig alkohol og ingenting brus.

Men det er MEG, fordi det er det som passer meg og min kropp :)

 

 

 

 

 

Vi er forskjellige!

Passer det deg å din kropp å spise brød- da gjør du det.

Holder du deg frisk ved å spise sukkerfritt- vel da gjør du det.

Blir du ekstra lykkelig av den lille sjokoladebiten hver dag til kaffen etter middag- spis den!

 

Spis deg sunn, frisk & lykkelig!

 

 

Ha en kjempe fin tirsdag!

 



SøndagsLykke :)

 

 

Søndag, fantastisk vær og bare velstand!

 

 

Vi har hatt en kjempe koselig helg med bytur, besøk, trening, lek, god mat og mye kos!

Nå skal Sebastian snart på konsert med tante Line og jeg skal på trening.

 

Slike soldager, der alt bare klaffer, gjør meg utrolig full av energi og super motivert for trening!

 

 

Så da sender jeg litt motivasjon & inspirasjon videre!

 

 

 

Fantastisk from, fantastisk dame!

 

 

 

 

 

 

 

Goood Søndag!

 

 

 

 

 



En liten matbit?

 

 

 

”Det lille ekstra” (250 kcal)

1 liten neve peanøtter

¼ pose potetchips

3 glass vin

½ l pils

½ l brus

1 drink/rusbrus

3 salte kjeks med ost

½ wienerpølse m/brød

 

1 liten pommes frites

 

 

150 g sjokoladepudding med 1/2 dl vaniljesaus.

 

3 havrekjeks

50 g sjokolade

70 g gelefrukter

½ sjokolademuffins

1 vaffelplate

1 stor hvetebolle

1 liten softis

 

 

 

 

 

Noen ganger (som oftest..) er det ekleste det beste!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

V blir hva vi spiser! :D

 

 

 

 

Ha en fin mandag & en super uke!

 

 

 

En ære!

 

 

Vet du..

 

Om du engang havner i et forhold,

med en som har barn..

 

 

 

Og denne kvinnen eller mannen

lar nettopp deg ta del i sitt barns liv.

 

DA bør du være meget klar over hvor himmla privilegert du er!

Over hvilken stor ære det er at nettopp DU får lov til å komme inn i dette fantastiske lille vesenets liv

 

Det var en gang en som sa til meg at det å bli ilag med noen som hadde barn fra før var helt uaktuelt, for det at personen hadde barn var bare som en klamp om foten å ren plage.

Kom aldri til å skje.

 

Vel..

ditt tap.

 

Som alenemor har jeg en million bekymringer når det kommer til Sebastian.

Spørsmål som om jeg gjør en god nok jobb, er jeg streng nok, er jeg for streng?

Vil han bli kriminell?

Vil han bli lykkelig? Savner han pappaen sin mye?

Gjør jeg rett eller gjør jeg feil??

 

 

 

Så når jeg fikk meg kjæreste, tokk det tid før jeg ville at han skulle møte Sebastian.

For jeg vet hvor lett det er for en liten gutt og bli glad i noen.

Hvor lett han binder seg og blir vandt.

Sebastian er meget glad i Z. Det ble han vel i det øyeblikket han møtte han.  ♥

 

 

Det å få være en del av et barns liv er en ære.

Det er ikke noe som skal tas for gitt eller som skal kastes vekk.

De husker som en elefant, de forventer og de gleder seg.

Sier du noe, låver du noe, så kan du stole at de husker det!

 

 

 

Ja det å være ilag med en som har barn fra tidligere forhold er en utfordring, det er ikke like enkelt som å bare være to.

Man har mange mange flere hensyn å ta, flere utfordringer.

Det å leve som nyforelsket og i sin egen lille boble er vel egentlig ganske umulig, for i den bobla er det som oftest tre (med mindre vi møtes etter 20..) å den ene vil helst sitte i midten å leke med biler, på armen din mens han roper i øret ditt.

 

 

 

Men i stede for bare en som setter deg høyest, og ser hvor fantastisk du er..

Så får du to  ♥ ♥

 

 

 

Å da er du meget meget rik!

 

 

 

 



4 år

 

 

Tenke seg til..

på denne tiden for fire år siden

var dette stadiet..

 

 

..snart forbi.

 

Og ble verdens 8'ende vidunder var på tur.

 

Sebastian Leikvoll Bakari

ble født 26. februar

klokken 04.09

Han målte 52 cm og hadde hele 3975 g på kroppen.

 

 

 

Aldri har jeg opplevd noe så skremmende og fantastisk som å bli mor.

Det å miste seg selv så helt og holdent til et lite menneske, redselen for å gjøre feil, for å ikke klare å nå opp, for å rote det til..

Den er helt enorm.

 

 

Ingen kan forberede deg på det, ingen kan fortelle deg hvordan det kommer til å bli.

Du har ingen garantier for at det skal gå bra, for at dere kommer til å være to om det.

 

 

Men du har denne ene, denne vakre lille fantastiske.

Som gjør alle sorger verdt det, alle kamper til en seier.

Som fyller deg med en slik utrolig kjærlighet.

 

 

 

Ingenting kan sammenlignes med følelsen som jeg får når Sebastian legger sine små armer rundt halsen min, når han visker "jeg elsker deg mamma" før han skal sove, når han løper mot meg med et stort smil om  munnen og kan nesten ikke vente med å fortelle meg om dagen sin.

 

 

 

 

I morgen blir han fire år.

En fantastisk liten mann, stadig på jakt etter nye utfordringer, stadig ute på nye sprell.

Ingen kan gjøre meg så sin sint, så utslitt og så lei.

Men ingen kan heller få meg så lykkelig, få meg til å le så høyt eller ha det så bra.

 

 

 

Gratulerer med dagen

 ♥ ♥ verdens 8'ende vidunder  ♥ ♥

 

 

 

 



Diagnose?

 

 

Det heter seg i dag at vi er så snare med å gi noen en diagnose.

Har du en vondte så har vi et navn.

Pang, der hadde du en sykdom.

 

Vel, i noen tilfeller stemmer nok dette.

Men i de aller fleste tilfeller tror jeg det er mye som glipper unna.

 

Jeg tror vi har lett for å avfeie. Aktive barn er fint, men er du for aktiv er d bare en plage.

Lav konsentrasjon? Klarer ikke henge med?

Uheldig... men men..

Sint sur trist lei?

Slikt en vanskelig barn.

 

 

 

Jeg har aldri hatt en diagnose...

 

Jeg minnes i min barndom, dårlig konsentrasjon, skolevansker, vanskelig for å bli kjent med andre, innesluttet og en ufattelig mengde sinne.

Det føltes som en brann på innsiden, å det eneste jeg klarte ¨å tenke var at noe måtte knuses, ødelegges.. NÅ!

Og hvis det da ikke var noe tilgjengelig for knusing så kunne det faktisk hjelpe å gi seg selv en skikkelig omgang juling, så sint..

 

 

 

 

Dette varte ganske lenge, men ble bedre jo eldre jeg ble.

Men konsentrasjonsvansker, problemer med kropp, selvfølelse, sinne..

Det lå å ulmet.

 

 

 

Det roet seg mye når jeg ble gravid.

Og startet et nytt kapittel i livet når det kom til kosthold.

 

 

 

Etter at Sebastian kom til verden, (å jeg var ferdig å være i koma..)

begynte jeg med trening i tillegg..

 

Å siden da, har det ikke vært noe problem.

Det blir som en bryter..

Jeg kan ennå bli sint, frustrert og irritert, men ikke på langt nær samme måten, og aldri med behov får å knuse hele huset..

 

Nå er det slik at så lenge jeg får min dose med fysisk aktivitet, hver dag, så er jeg ganske så rolig.

Jeg trener 1-2 timer hver dag. Turgåing, styrke trening, løping på mølle, instruktør i sal...

( og ære være tante Line, besteforeldre og gudforeldre som stiller opp)

Alt sammen gjør at min hverdag er rolig, og at jeg ikke er hissig å går rundt med en følelse av å ha mark i bena..

 

I tillegg passer jeg på maten, for jeg vet at det holder meg frisk.

 

 

 

 

 

 

 

Vet du, at forskere i dag, mener at de er stor sannsynlighet for at barn med AD/HD kan forbedre sinn tilstand ved hjelp av et skikkelig kosthold og daglig aktivitet?

 

At vis du klarer å kutte bort sukkeret hos barn, kan det hjelpe mot depresjoner og aggressivitet?

At barn med AD/HD kanskje ikke trenger medisiner om vi klarer å hjelpe di gjennom kosthold og grensesetting, kjærlighet og riktig aktivisering?

 

Hvem vet.

 

Sebastian har arvet litt av sin mor voldsomme tempramang, å noen ganger kan det virkelig storme.

Når det bryter løs har jeg mest lyst å rope tilbake, det var da til pokker til dårlig oppførsel!!

 

Men så gjelds det å huske, hvordan det føltes, når det brant så innmari

og sinnet var så ufattelig enormt..

Og mine foreldre bestandig forsto og sto stormen av ♥