lørdag 28. desember 2013

Prioriteringer.

 
Er du god på å prioritere?
 
Prioriterer du deg selv, barn, familie, venner, venner som kommer hjem til jul?
Prioriterer du å være Sosial, trene, få frisk luft, spise sunt; men koser deg i julen?
Prioriterer du å være i familieselskap, rekke julelunsj med jentene, få barna på juletrefest?
 
Prioriterer du riktig?
 
Evt..
 
Kan du si nei?
 
 
 
 
Jeg sir mye ja. Javisst skal vi komme på besøk, jaaa jeg rekker lunsj i byen, jaaada det er ikke noe problem å jobbe litt mer, selvfølgelig har jeg tid til å lage 20 kostholdsoppsett midt i eksamenstia!
 
Men jeg har ikke det.. Ikke egentlig.
 
Så når julen kom, og jeg hadde avtalt lunsjer, skravlekvelder, familiekaffe, besøk, fest på kveld osv..
Så ble det bare tull.
 
Det smalt så det sang og julaften på kvelden måtte jeg rett å slett bare grine litt av utmattelse. :p
Så da ble også alt annet avlyst!
 
Det eneste jeg og Sebastian har gjort er å ligge på sofan.. Å bygget lego (gaaad, så mye lego unger får til jul...)  Sebastian har vært en tur hos bestemor Monica og en tur hos bestemor Ragnhild & bestefar John, da har mor prioritert trening.
 
Å da gikk det fint.
For vi må si nei. Vi må velge ut hva som betyr mest.
Og for meg betyr Sebastian mest. Og det at jeg klarer å stå opp grytidlig, leke med lego, herje, kjøre racerbilder, se samme filmen 2-3 ganger om dagen og fortsatt være blid, smilende og hyggelig ;)
 


 
 
Mitt nyttårsforsett i år blir at jeg skal være flinkere til å prioritere.
Flinkere til å velge bort ting som bare sluker tid og energi, flinkere til å si nei til folk som egentlig ikke vil meg noe godt. Å flinkere til å leve i nuet og ikke bekymre meg s mye over ting jeg ikke kan gjøre noe med akkurat nå uansett!
 
 



 
 
Nå har Sebastian dratt til sin far for å ferie nyttår der..
Så i kveld blir det feiring av bursdag med de fineste folka jeg vet om. <3
Venner & familie!
 
 
 
 
 
Fortsatt god jul!
 
 


torsdag 19. desember 2013

Sannheten!

 
 
Hva skjer egentlig når vi tar bilder til Punktum?
 
 




 
 
hehe...
Heldigvis tar vi noen ordentlige bilder også.. ;)
 
 

 
 
Denne er absolutt min favoritt  ☆
 


søndag 15. desember 2013

Fred

 
Det vil komme tøffe dager.. Dager der du mister motet, lysten og viljen.
Det vil komme dager der du egentlig tenker at det ikke nytter og ingen ting vil noensinne bli bedre.
Det vil komme dager er du er så ensom at du er sikker på at det ikke finnes noen i hele verden for deg.
 
 
 


Men disse dagene skal passere, noen i stillhet, noen mens vi roper å skriker.
 
For slik er livet, du skal kjenne at du lever.
Og vil du ha noe så må du jobbe for det.
Enten det er barn, jobb, kjærlighet, kropp eller hva det nå måtte være som står på lista.
 

 
 
Den siste tiden har vært blytung, både på skolefront og i privatlivet.
Det å sitte å lese til ernæringsutdanning hjemme ved sitt eget kjøkkenbord, muttputt fuckings alene hver en bidige dag er noe ren dritt.. Now you know.
Jeg har lest hjernen sår og rompa fri for fett, bokstaveligtalt.
 
 
Jeg har grått, kjeftet, ropt og gitt opp hele lesinga både en og to gang. (100..)
Så har jeg tørket tårer, ryddet vekk bøker og pakket fortvilelse inn i papir og gått i barnehagen og hentet Sebastian. For det er det vi gjør, nå når vi er voksene. Vi tar oss selv i nakken og setter på smilet. Vi jobber hardt og målrettet for det vi vil ha. For å gi våre barn den beste hverdag de kan få.
 
For meg er saken grei.
Jeg har fått en "gave".
At nav har jeg fått tre år. Tre år på å skaffe meg en utdannelse, tre år til å sette meg selv i stand til å forsørge mitt barn.
Og med det i minnet, jobber jeg ræ*a av meg.
For det finnes ikke noe som er mer verdt å jobbe den av seg for!
 
 
 
 
Å nå er eksamen tatt, resultatet vil komme om 3-4 uker.
Men jeg vet at jeg står. Jeg vet at jeg har gjort mitt beste, for oss.
 
Og om et halvt er jeg ferdig, bare 5 måneder, en eksamen og en bachelor oppgave igjen til jeg kan si at jeg har en bachelor i ernæring.
Med kunnskap til å hjelpe syke og frisk, unge og gamle, gravide og ammende. Men kosthold, kostoppsett og veiledning. Til å hjelpe personer som sliter på en riktig vei til et sunnere og bedre liv..
 
 
Men først skal vi ha ferie. Vi skal være mamma og Sebastian.
Bare kose og ta oss god tid hver dag. Til lek, moro og kos.
 
Nyte tiden med den fineste familien og de beste vennene.
 
Puste ☆
 
 
 
 
 
 
 


onsdag 4. desember 2013

Tiden flyr..

 
 
Om ca 2 timer.. 00.00 ,5 desember..
Da blir jeg 30!
 
 
Jeg hadde mange store planer for tingene jeg skulle få gjort mellom 20 og 30..
 
Jeg skulle finne drømme mannen
Jeg skulle gifte meg
Barn skulle vi ha, hvert fall 4
Hus, bil, golden retriver -  gjerne 2.
Jeg skulle ta en knakende kjekk utdannelse
Få fast jobb, tjene grovt!
 
Det gikk jo kjempe fint ;)
 
 
I dag er jeg 29..
Har ingen mann, ikke engang en i siktet
Ble hvertfall ikke gift gitt (sikkert likegreit, har hørt at det er dyrt å bli skilt.)
Fikk "bare" et barn. (han ble jo 50/50 sin mor og sin far å er verdens 8'nde vidunder, Takk <3)
Leilighet (!!) har pokker ikke fått tatt lappen engang, har en tøy hund fra Zero i boden
Snart ferdig utdannet ernæringsfysiolog :)
 
 
 
 
Vel..
 
Alt i alt så må vel jeg si at jeg er fantastisk heldig.
Som har gjort så mye gøy, møtt så mange fantastiske mennesker, fått slik en gudegave av en sønn, lært så mye spennende på skole, har familien min og alle de fantastiske vennene mine rundt meg.
 

 
 
De sier 30 er det nye 20, håper egentlig ikke det, håper 30 er 30.
En ny tid med all erfaringen, alle minnene og alle de fineste folka.
 
 
Siden jeg allerede kjenner litt på det xtra året så tar jeg tidlig kveld. Kryper tett inntil den lille som snorker som en aldri så liten traktor i sengen min.
 
 
 
 
to be continued....