tirsdag 12. februar 2013

:)

En professor sto foran sine filosofistudenter. Da timen begynte tok han frem, uten å si et ord, et meget stort og tomt syltetøyglass og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det spurte han klassen om glasset var fullt, og det var de enige om at det var.
Så tok professoren frem en kasse med småstein og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så steinene fordelte seg imellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt og det mente klassen at det var.



Professoren tok frem en kasse med sand og begynte å helle den oppi glasset. Sanden fylte naturligvis det resterende hulrommet i glasset. Igjen spurte han om det var fullt og klassen svarte enstemmig ja.



Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset. Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.



'Nåvel', sa professoren, da latteren var stilnet av. 'Hvis dere forestiller dere at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktigste tingene i livet- familie, kjæreste, barn, helse, venner og pasjoner- de ting, som selv om andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment. Småsteinene er de andre tingene som betyr noe- sånn som hus, jobb, bil osv. Sanden er alle de andre småtingene'.



Professoren fortsatte: ' Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballer. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksom på de ting som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Ta vare på helsen. Inviter partneren på middag. Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først- de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det og dere vil prioritere-resten er bare sand! Og husk livet er kort!'



En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen skulle representere. Professoren smilte.
'Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fullt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn'




Gleder meg til fredag.
Til kafe,lunsj,skraviling og vinkveld med finfine jenter.
 
 


Ingen kommentarer: